Connecting the realms of urban form, density and microclimate

Av doktorgradsstudenter på norske universiteter, er det en fjerdedel som ikke fullfører innen normert tid. Det er lite forskning på hvorfor det er slik i Norge. Å øke gjennomstrømningen vil være nyttig for stipendiaten og har samfunnsøkonomisk gevinst. Denne studien har sett på faktorer som kan virke inn på engasjement og utbrenthet hos norske doktorgradsstudenter. Økt engasjement og mindre utbrenthet kan bidra til at flere fullfører innen normert tid og at færre hopper av doktorgraden. Først gjennomførte vi en kvalitativ studie hvor vi intervjuet 9 doktorgradsstudenter fra UiT Norges arktiske universitet. Vi spurte om hva de anså som stressfaktorer og ressurser i arbeidet deres. I tråd med internasjonal forskning opplevde studentene at sosial støtte fra veileder og forskningsgruppe var viktige ressurser. I tillegg var motivasjon og autonomi viktig for informantene våre. Jobb-familie-konflikt og liten tro på egen faglighet var stressorer i doktorgraden. Videre utførte vi en kvantitativ studie med et større utvalg fra til sammen fem universiteter (N = 256). For å finne krav og ressurser i arbeidet, benyttet vi jobbkrav-ressursmodellen. Våre funn var i tråd med modellen, som predikerer at høye krav gir mer utbrenthet, mens mye ressurser gir økt engasjement og mindre utbrenthet. De kvantitative resultatene bekreftet at sosial støtte og veiledning var viktige ressurser. Av krav var jobb-familie-konflikt fortsatt sentral, mens arbeidsintensitet framkom som en ny type krav. Et annet nytt funn, var at opplevd kompetanse delvis medierte effekten fra ressurser til engasjement, og den svekket i tillegg forholdet mellom krav og utbrenthet. Gjennom å styrke ressursene hos doktorgradsstudenter kan jobbengasjement øke og utbrenthet minske. Dette kan føre til økt produktivitet og mindre ønske om å slutte i jobben. Dette vil ha ekstra effekt hvis det også rettes fokus mot å styrke opplevd kompetanse hos stipendiaten. Disse tiltakene kan bidra til at flere fullfører doktorgraden innen normert tid og at færre dropper ut. Nøkkelord: norske doktorgradsstudenter, phd, jobbkrav-ressursmodellen, stress, utbrenthet, engasjement

Interdependent energy relationships between buildings at the street scale

Oppgaven tar for seg en analyse av etterforsyning av flytende oksygen(LOX) til C-130J i internasjonale operasjoner og er gjennomført som en case-studie av NORTAD2. Hensikten med undersøkelsen er å anbefale det etterforsyningskonseptet som vil sikre tilgang på LOX til NORTAD3 og som i fremtiden vil kunne benyttes i liknende operasjonsområder. Studien drøfter tre konseptuelt ulike løsninger for etterforsyning: obtain in the battlefield, ship to the forces og carry with the troops, avgrenset til responssyklusen fra siste leverandør til sluttbruker. Først gjøres det en analyse av dagens løsning obtain in the battlefield med lokal leveranse fra leverandøren Air Liquid. Analysen er gjennomført med utgangspunkt i teori fra fagområdet logistikk. I teorien identifiseres det tre hovedutfordringer: usikkerhet knyttet til kvalitet, ledetid og sikkerhet, spesialtilpasning av responssyklusen for et heterogent produkt og organisering av kjeden. Drøftingen tar utgangspunkt i de identifiserte problemene og søker å finne løsninger som kan redusere disse. Den første løsningen som drøftes er ship to the forces ved etterforsyning fra Las Palmas eller nærmeste tilgjengelige flyplass med godkjent LOX. Løsningen vil redusere usikkerhet knyttet til de nevnte faktorene, men imidlertid forlenge ledetiden til to dager. Samtidig reduseres behovet for LOX-spesifikt materiell og personell, og således reduserer ressursbruken. I tillegg vil arbeidet i forkant av bidraget minskes, men tvert imot øke det administrative arbeidet underveis. Løsningen vil by på en prioritering av operativ tilgjengelighet på flymaskinen og redusert usikkerhet. Løsningen anbefales ikke som det primære etterforsyningskonseptet da operativ tilgjengelighet vil være en prioritet. Videre drøftes en rotasjonsordning som et carry with the troops-konsept. Løsningen vil kunne redusere ledetiden ved rotasjon i Mali, men redusere Forsvarets totale fleksibilitet med tanke på transportflykapasitet. Her vil også behov for LOX-spesifikt materiell og personell reduseres. På den andre siden identifiseres det at løsningen vil skape god fleksibilitet for bidraget i forbindelse med LOG-flights og kan således styrke bidraget. Det antas at løsningens totale ressursbruk vil overstige dagens, men det anbefales å gjøre en grundig kost-nytte analyse av denne løsningen. Avslutningsvis drøftes forbedringer ved nåværende løsning. Her foreslås det å sikre operativ tilgjengelighet på lagertanken med en vedlikeholdsplan og utdanning på denne. Samtidig anbefales det investering i egen transportkapasitet for frakt av LOX for å redusere usikkerheten knyttet til leveransen og sikkerhet. Sist bør forståelsen for LOX økes i hele organisasjonen gjennom utdanning slik at å sikre etterforsyning prioriteres. Oppgavens konklusjon og anbefaling er å videreføre dagens løsning med noen utbedringer. Løsning ship to the forces anbefales som plan B. Samtidig bør det gjennomføres en kost-nytte analyse av carry with the troops

Atmospheric impacts on daytime urban heat island

Daytime urban heat island effects can be weak compared to night time and even reversed (as in the case of cool islands, where urban locations display lower temperatures than at a rural site), mostly due to shading effects from buildings, vegetation, and other possible obstructions. The study of the relationship between the sky-view factor, an indicator of urban geometry in terms of sky openness, and urban heat island intensity generally focus on night time periods; only a few report on the daytime effect of the SVF. Such effect will also vary according to background atmospheric conditions of the period of measurements. This article is a commentary on a recent publication by the authors on a study of diurnal intra-urban temperature differences in a location with Koeppen’s Cfb climate